Mac-terminalen som viser hva agenten din gjør
Claude Code og Codex får en linje med modell, innsats, tillatelsesmodus og tidligere økter som menyer, i stedet for tekst som ruller forbi. Hver innstilling er en fil du kan åpne. Gratis, ingen konto, ingen telemetri, på macOS og Linux.
curl -fsSL https://vobuda.com/install.sh | sh - Gratis, for alltid
- Ingen konto
- Ingen telemetri
- Signert av Apple
- 40 grensesnittspråk
- Ingen konto, noensinne
- 25 terminalpaletter
- Ingen telemetri
- 70+ handlinger på Cmd+K
- Signert og notarisert av Apple
- 227 filtyper som fargelegges
- Gratis, for jobb og bedrift
- 12 typer overvåkingspaneler
- Én linje for å installere og oppdatere
- 2000+ kontroller før noe publiseres
- macOS 10.15+ og Linux
Hva den beste terminalen for Mac må gjøre nå
Terminaler er enten raske og nakne, eller komfortable og lukkede. Ingen av dem la merke til hva som faktisk sitter i vinduet hele dagen.
I tjue år var valget enkelt. De raske terminalene holder konfigurasjonen i filer du eier, og stopper ved skallet. De komfortable legger til paneler og finpuss, ber deretter om en konto og legger historikken din på noens server. Du valgte hvilken halvdel du kunne klare deg uten.
Så sluttet det som satt i terminalen hele dagen å være et skall. Det er en agent: Claude Code, Codex, en lokal modell. Og en terminal har feil form for en slik. En agent har en modell, et innsatsnivå, en tillatelsesmodus, en øktshistorikk og en tilstand, og alt dette kommer som tekst som ruller forbi, usynlig i det øyeblikket det ruller. Du ender opp med å lese tre skjermer for å finne ut hvilken av dine tre agenter som venter på deg.
Vobuda er det tredje svaret, bygget på tre beslutninger og alt som følger av dem. Alt programmet vet, er en fil du kan lese. Hver handling har ett navn, uansett hvordan du når den. Agenten er en førsteklasses borger i vinduet. Rundt dem gjør det det folk vanligvis åpner tre programmer til for, for når et vindu først vet hvordan det skal holde en blokk, kan det holde hvilken som helst.
Tre beslutninger, og hele programmet følger av dem
{ "theme": "tokyo-night", "look": "soft", "term": { "font": "JetBrains Mono", "fontSize": 13 }, "window": { "opacity": 0.96, "quakeKey": "cmd+`", "restoreSession": true }, "signals": { "done": { "sound": "Glass" }, "notice": true }} // Save the file. The window redraws. Nothing asks for a restart.{ "name": "Tokyo Night", "light": false, "app.bg": "#21222e", "app.fg": "#c0caf5", "app.accent": "#8db0ff", "term.bg": "#1a1b26", "term.fg": "#c0caf5", "term.cursor": "#7aa2f7", "term.black": "#15161e", "term.red": "#f7768e", "term.green": "#9ece6a", "term.yellow": "#e0af68", "term.blue": "#7aa2f7", "term.magenta": "#bb9af7"} // An excerpt. The whole file has all sixteen terminal colours, the selection and the tab strip.{ "cmd+k": "app.commands", "cmd+d": "block.split", "cmd+shift+d": "block.split-down", "cmd+shift+v": "voice.dictate", "cmd+shift+r": "voice.read", "cmd+shift+2": "block.to-tab:2"} // The macOS menu bar is built from this same file.{ "name": "Essentials only", "panels": [ { "kind": "cpu", "title": "PROCESSOR" }, { "kind": "mem", "title": "MEMORY" }, { "kind": "procs", "title": "PROCESSES", "rows": 10 } ]}Dette er de virkelige filene, i den virkelige mappen. Åpne en, endre en linje, lagre den, og vinduet tegnes på nytt mens det kjører.
Hver innstilling er en fil
Ingen database, ingen konto, ingen skjult tilstand. ~/.config/vobuda inneholder lesbar JSON, overvåket mens programmet kjører: lagre filen, og vinduet tegnes på nytt. Temaer, utseender, overvåker-skins, dokkknapper, agentbeskrivelser, snarveier, prosjekter. Innstillingsmappen din kan være et git-repositorium, og den lagres som ett arkiv og gjenopprettes på en annen Mac.
Fem veier til én handling
En knapp, en tast, macOS-menylinjen, Cmd+K og kommandolinjen navngir alle den samme handlingen i én ordbok. Ikke fem implementasjoner, én. Det er derfor en agent kan omorganisere vinduet ditt med vobuda do block.split-down, og du kan lese nøyaktig hva den gjorde, og derfor kjører grensesnitt-testene hele programmet gjennom sin egen kommandolinje.
Agenten beskriver seg selv
Økter kommer fra agentens egne filer. Modeller kommer fra dens egen installasjon, eller for Codex fra dens egen velger. Innsatsen kommer fra modellen som er i bruk. Claude Codes tillatelsesmodus leses fra skjermen dens og endres ved å trykke dens egen tast. Ingenting av dette er vår liste over andres modeller, for den listen blir utdatert dagen en ny modell kommer.
Vibe coding, med kontrollene der hånden din allerede er
Hvis du bruker dagen på å gi arbeid til en agent og lese det som kommer tilbake, er dette delen som endrer seg.
-
Claude Codes slash-kommandoer, som meny
Dens innebygde kommandoer, blant dem /compact, /clear, /model, /effort, /cost, /context, /resume, /rewind, /memory, /agents, /mcp og /status, hver oppført med hva den gjør, på ditt eget språk. En agent tegner sine egne menyer med piltaster, der en mus ikke kommer til i det hele tatt. Dette er vanlige nedtrekksmenyer, tegnet av oss, over agenten som kjører.
-
Alle ferdighetene denne mappen faktisk har
Gruppert etter hvor de kom fra og talt opp: dine egne, teamets, hva enn et plugin brakte med seg. Seksti ferdigheter fordelt på seks kilder er en liste du kan bla gjennom i stedet for et navn du må huske. Claude Codes ferdigheter kommer fra ~/.claude/skills og den tilsvarende mappen inne i prosjektet.
-
Tidligere økter etter sin første linje
Lest fra agentens egne filer, med tidspunktet hver av dem kjørte. New starter en ny, continue plukker opp den siste, og en eldre en åpnes ved hjelp av sin første setning, som er slik en person faktisk husker en samtale.
-
Modellene kontoen din kan bruke
Opus med million-token-konteksten, modellene Claude Code sist hørte at kontoen din kan bruke, deretter Sonnet og Haiku, hver med innsatsnivåene den støtter. Begge knappene viser verdien i stedet for ordet modell, fordi den leses fra agentens egen statuslinje, og en antakelse fra vår side ville vært utdatert i det øyeblikket du endrer den inne i agenten.
-
Hva den kan gjøre uten å spørre
Claude Codes moduser: bestemme selv, godta endringer, spørre før hvert trinn, bare planlegge. Lest fra dens egen skjerm og byttet ved å trykke dens egen tast så mange ganger som trengs, i stedet for en innstilling fra oss som i det stille kunne avvike fra sannheten.
Alt den kan gjøre, i én liste
Med så mange handlinger er det meste av et program i praksis skjult. Cmd+K er veien som svarer på «hva kan det» i stedet for «gjør dette».
-
Den lærer bort tastene i stedet for å erstatte dem
Hver linje viser sin egen snarvei. Noen som griper til listen to ganger for samme handling, har lært tasten innen tredje gang.
-
Den er ikke en femte ordbok
Hver linje kjører en handling ved navn, akkurat slik en knapp, en tast, menylinjen og kommandolinjen gjør. En sjekk holder tabellen den tegner opp mot kjernens liste i begge retninger: en handling som finnes og ikke tilbys der, får bygget til å feile.
-
Det samme settet driver testene
Grensesnitt-testene kjører hele programmet gjennom den ordboken i stedet for gjennom en privat krok. Det er derfor kommandolinjen kan stoles på, og hvorfor en agent kan omorganisere vinduet ditt og du kan lese nøyaktig hva den gjorde.
De samme navnene fungerer helt uten vindu
Hver handling har et navn, og navnet er hele grensesnittet. En tast, en knapp, menylinjen, kommandolisten og kommandolinjen når den samme ordboken, så alt du kan gjøre for hånd kan skrives ned.
-
Ingen port, ingenting å konfigurere
Kommandolinjen legger én liten fil i innstillingsmappen, og vinduet plukker den opp. Det er ingen port å åpne og ingenting å konfigurere før den første kommandoen virker.
-
Det er derfor en agent kan styre den
Claude Code som kjører i en blokk kan dele vinduet ditt, bytte tema, åpne en fil ved siden av seg selv og fortelle deg hva den gjorde, ved å bruke de samme navnene du selv ville skrevet. Den trenger ingen privilegert krok, fordi det ikke finnes noen.
-
Og hvorfor vinduet kan svare på spørsmål
Skrevet i en hvilken som helst vobuda-blokk skriver
vobuda stateut hva som faktisk er åpent, som JSON: fanene, blokkene i dem og hva som kjører i hver, og temaet. Et skript som vil sette morgenoppsettet ditt tilbake, leser det og spiller det av igjen.
~/dev/vobuda❯vobuda state
{"tabs": [{ "title": "site", "blocks": [{ "agent": "claude", "cwd": "/Users/you/site" }] }], "theme": "tokyo-night", …}
~/dev/vobuda❯vobuda do block.split-down
# the same name the key presses and the menu bar item
~/dev/vobuda❯vobuda theme catppuccin-mocha
# the window redraws; the file it read is yours to edit
~/dev/vobuda❯vobuda where
/Users/you/.config/vobuda
~/dev/vobuda❯Hva som skjer mens du ikke ser på
Mens du var borte
Hver gang en agent stopper, beholdes én linje: hvilken blokk, hva den ble bedt om, når den var ferdig, hvor lang tid det tok. Gruppert etter blokk, nyeste først, med en markering langs kanten av det du ikke har sett. Forespørselen leses av agentens egen skjerm og etterlates tom når den ikke kan leses, fordi en gjetning i en post er verre enn et hull. Femti beholdes, per vindu, så «mens jeg var borte» inkluderer «mens jeg sov».
En bruksgrense, og en Mac som vil sove
Når Claude Code stopper på en bruksgrense og ikke selv har begynt å vente, tilbyr linjen én knapp som åpner Claude Codes egen meny for grensen, der det er ditt valg å vente og fortsette. Vobuda sender ingenting av seg selv. Uavhengig av det kan du holde Mac-en våken i en tid du velger, fra en halv time til tolv timer, fra innstillingene eller med én handling, og et merke på fanelinjen viser at den holdes og slipper den.
Signaler du kan handle på
En agent som er ferdig, eller venter på tillatelse, pulserer et merke på fanen sin, spiller av en lyd du har valgt, og legger ut et systemvarsel når Vobuda ikke er vinduet foran. Det fjernes ved din første handling i vinduet, et klikk, en tast eller en rulling, ikke ved at markøren bare passerer over merket.
Slipp et skjermbilde på den
Dra en fil ut av Finder og over på en blokk, så skrives banen dit, sitert og klar til å kjøres. Slipp et skjermbilde eller et hvilket som helst bilde på blokken der agenten kjører, og agenten får bildet, som er nøyaktig slik Claude Code og Codex vil ha det overlevert. Dra det rett fra miniatyren i hjørnet av skjermen; ingenting må lagres først.
En systemovervåker, i samme vindu
Tolv typer paneler, og hvilke av dem du ser, er en fil, ikke en skjerm noen har designet én gang for alle.
-
Tallene er ærlige om seg selv
En verdi systemet anslår i stedet for å måle, tegnes med en tilde, og maskinvare som mangler gir en manglende verdi i stedet for en nullverdi. En maskin uten dedikert GPU får ikke et GPU-panel som viser null prosent.
-
Begge adressene, med en kopieringsknapp på hver
Panelet navngir først adressen internett ser, og under den den denne maskinen har på sitt eget nettverk. Det spør bare mens panelet er på skjermen, omtrent hvert tiende minutt, eller hvert 30. sekund mens ingen adresse er kjent ennå, og forespørselen inneholder ingenting om maskinen.
-
Ordnet ved å dra
Overvåkerens paneler, dokkens knapper og agentlinjens deler plukkes alle opp og settes der de skal med den samme bevegelsen, og en rad plukkes opp ved hjelp av grepet på venstre side, slik at et drag aldri stjeler et ord du prøvde å markere.
Hva som forlater maskinen din
Nesten ingenting, og hver av disse fortjener å nevnes rett ut i stedet for å begraves i en policy.
| Hva | Hvor det går |
|---|---|
| Talen din | Gjenkjent på maskinen av systemets eget rammeverk, der gjenkjenning på selve enheten kreves fremfor foretrekkes. Et språk som ville trenge nettverket, avvises, med instruksjoner for å installere det lokalt. |
| Filene, innstillingene og historikken din | Blir på maskinen. Det finnes ingen konto og ingen synkronisering fra oss. Den ene kopien som forlater maskinen, er kopien av innstillingene en Mac holder i iCloud Drive, på som standard, gjennom Apple, med én bryter for å slå den av. |
| Feil | Registreres der de skjer, renses før de skrives, og sendes ingen steder før du slår det på. Da høyst én gang om dagen til vår mottaker, med et tilfeldig tall for denne maskinen og aldri med navnet dens. |
| Én gang om dagen | Om vobuda har en nyere versjon, fra vobuda.com eller GitHub; om Claude Code og Codex har det, fra npm; og tilleggskatalogen. |
| Adressepanelet | Mens det vises på skjermen, omtrent én forespørsel hvert tiende minutt om hvilken adresse internett ser. |
De to siste inneholder ingenting om deg eller maskinen. Én forespørsel til, på en Mac med Claude Code hvert femte minutt mens en kontrollinje er på skjermen, spør Anthropic om kontoens grenser med påloggingen Claude Code holder i nøkkelringen din; tokenet går bare til Anthropic. Det finnes ingen analyse og ingen bruksrapport, ikke som en innstilling du kan slå av, men som kode som ikke finnes. Personvernsiden lister hver forespørsel.
En Mac-terminal som holder alle innstillinger i en fil
Innebygde temaer ligger inne i den kompilerte filen, og innstillingsmappen overstyrer dem, slik at en oppdatering gir nye farger uten å overskrive noe du har redigert. Tjuefem terminalpaletter følger med, to av dem laget for fargesynshemming og sjekket av en test som simulerer tre former for det før de sendes ut. Temavelgeren angir kontrasten til temaet du velger og hvor lett fargene kan skilles fra hverandre for en fargeblind leser, fordi et tema som ikke kan leses, ikke er et tema.
Tjueni vindusutseender bestemmer formen på vinduet snarere enn fargene: hjørner, skygger, panelfarger, gjennomsiktighet, og om dokken i det hele tatt tegnes. Lag ditt eget med en knapp, ut fra hvilket utseende som er i bruk, og det blir en fil i utseende-mappen din som alle andre. Alt et utseende maler, gir det neste utseendet tilbake, fordi en farge du ikke kan ta av, er en farge ingen burde kunne sette på.
Ingenting ber om en omstart. Noensinne. Innstillingsmappen overvåkes, og det inkluderer nå de to tingene kjernen eier, macOS-menylinjen og den globale tasten til nedtrekksvinduet. En sjekk leser hver eneste hint-tekst i innstillingsskjermen og får bygget til å feile på ordet omstart.
En fil åpnes ved siden av skallet
En sti dukker opp i output, to linjer må endres, og frem til nå betydde det å forlate til en editor og komme tilbake med skallets kontekst tapt.
-
Lagring er bevisst
Ingenting skrives før Cmd+S. En editor som skriver mens du skriver, er en fin ting i en notat-app og en dårlig ting ved siden av et skall som kjører.
-
Avvisningene betyr like mye som skrivingen
En fil som er endret på disk siden den ble åpnet, overskrives ikke. En binærfil vises ikke som ødelagt tekst. En mappe åpnes ikke i det hele tatt, og lukking av en redigert fil spør først.
-
Å finne en fil
Søk etter navn under mappen du står i, og hvert resultat viser hvilke to mapper det ligger i, fordi et navn alene ikke kan skille to index.ts fra hverandre. Det hopper over node_modules, .git og lignende, og gjør ingenting i det hele tatt under to bokstaver.
Farger du faktisk kan lese
Tjuefem paletter, tjueni vindusutseender og en velger som forteller deg sannheten om begge.
-
To paletter laget for fargesynshemming
Sjekket av en test som simulerer tre former for det før de sendes ut. Et tema som ikke kan leses, er ikke et tema.
-
Et utseende du lager selv
Start med hvilket utseende som er i bruk, rediger fargene i selve seksjonen, og det blir en fil i utseende-mappen din som alle andre. Alt et utseende maler, gir det neste utseendet tilbake.
-
Ingenting ber om en omstart
Noensinne. Innstillingsmappen overvåkes, inkludert macOS-menylinjen og nedtrekksvinduets globale tast, som kjernen eier. En sjekk leser hver eneste hint-tekst i innstillingsskjermen og får bygget til å feile på ordet omstart.
Og alt annet et vindu må kunne holde
En blokk er en blokk. Når vinduet først vet hvordan det skal holde en, kan det holde hvilken som helst. Det som er for stort til å tilhøre alle, kommer som et tillegg fra vobudas egen katalog, installert og fjernet som en helhet med ett trykk: Design, for å peke på en levende side og si hva som skal endres, og Direktør, en leder som holder et møte, ansetter agentene en oppgave trenger og gir deg resultatet.
En fil åpen ved siden av skallet
Fargelegging for 227 filtyper, hentet fra terminalens eget tema, slik at en åpen fil ser ut til å høre hjemme ved siden av skallet som navnga den. Søk gjennom hele prosjektet, en fil åpnes ved å skrive deler av navnet, flere markører. Ingenting skrives før Cmd+S, en fil som endres på disk under deg overskrives ikke, og en binærfil avvises i stedet for å vises som støy.
Alt den kan gjøre, i én liste
Cmd+K åpner hver handling som en liste du kan skrive i. Bokstavene matcher i rekkefølge, så «spld» finner «Split down», og hver linje viser sin egen snarvei, og det er der man lærer tastene. En sjekk holder den listen mot kjernens ordbok i begge retninger: en handling som finnes og ikke tilbys der, får bygget til å feile.
Et quake-vindu
Sett én global tast, og terminalen faller ned fra toppen av skjermen; den samme tasten skjuler den og gir fokus tilbake dit du kalte den fra. Ingen tast er satt før du velger en.
En nettside som en blokk
En side åpnes i oppsettet som alt annet, med sin egen adresselinje, bokmerker og hjemmeside, og den kommer tilbake med økten. Hvor en agents nettleser åpner seg, er opp til deg å bestemme.
Få svaret lest opp
På en Mac leser Cmd+Shift+R agentens siste svar høyt gjennom systemets egne stemmer. Det som leses, er svaret, ikke skjermen: rammeverket, spinneren og hint-linjen hoppes over, en sti blir til filnavnet sitt, og opplesningen stopper ved kommandoen som ga svaret.
Prosjekter
Et prosjekt er et vindu med sine egne faner, sin egen mappe, sitt eget tema og sin egen dokk, lagret som en fil i mappen workspaces og åpnet fra innstillingene, menyen eller kommandolinjen.
Kort oppsummert
- Plattform
- macOS 10.15 og nyere, én pakke for Apple silicon og én for Intel, og installasjonslinjen velger riktig; Linux som .deb eller AppImage for Intel/AMD og ARM
- Pris
- Gratis, for både personlig og kommersiell bruk
- Konto
- Ingen
- Bygget på
- Rust, Tauri 2, React 19, xterm.js, som standard tegnet som tekst med GPU-tegning som valg
- Innstillinger
- Lesbar JSON i ~/.config/vobuda, lastet på nytt automatisk, i ti seksjoner med et søk over hver innstilling
- Grensesnitt
- 40 språk, høyre-til-venstre inkludert, med en guide på hvert
- Temaer
- 25 terminalpaletter, 29 vindusutseender, egne monitor-skins
- Installasjon
- På en Mac én linje, uten passord på en fersk Mac; på Linux en .deb eller en AppImage
- Signatur
- Apple Developer ID, notarisert, med notariseringsbilletten festet til pakken
- Kildekode
- Ikke publisert. Se lisensen
Spørsmål folk stiller før de installerer det
Er Vobuda gratis?
Ja, både for kommersiell og personlig bruk. Det finnes ingen prøveperiode, ingen betalt versjon og ingen konto å opprette. Det lisensen ikke tillater er å gi programmet videre: å distribuere en kopi, selge det, tilby det som en tjeneste eller demontere det.
Er Vobuda open source?
Nei. Det er gratis, men lukket: det som deles ut er den kompilerte versjonen, og kildekoden er ikke publisert. Det offentlige repositoriet inneholder README-filen, endringsloggen, lisensen og figurene på denne siden.
Vil macOS advare meg når jeg åpner det?
Nei. Den kompilerte versjonen er signert med en Apple Developer ID og notarisert, og notariseringsbilletten er festet til installasjonsprogrammet, så en Mac som aldri har sett det før, åpner det uten et ord. Tidligere versjoner var signert med vårt eget sertifikat og ga en advarsel; det ble avsluttet ved 0.1.1.
Fungerer det på Intel-Mac-er?
Ja. Det er én pakke for Apple silicon og én for Intel, installasjonslinjen velger riktig av seg selv, og minimumskravet er macOS 10.15.
Trenger jeg Claude Code eller Codex for å bruke det?
Nei. Det er først og fremst en terminal: etter to korte spørsmål ved første oppstart åpner det med én skallblokk og ingenting mer. Kontrollinjen dukker opp når en agent kjører i en blokk, og aldri før.
Hvilken terminal fungerer best med Claude Code?
Spørsmålet handler egentlig om hva en terminal gjør med en agents tilstand. Vobuda leser Claude Codes egne økter, ferdigheter, modeller, innsatsnivåer og tillatelsesmodus, og setter dem på en linje over blokken, slik at ingenting av det må skrives inn eller huskes. Ingenting proxyes og ingenting reimplementeres: under ligger den ekte Claude Code med dine ferdigheter, ditt minne og dine tillatelser.
Finnes det en Linux- eller Windows-versjon?
Linux, ja. Nedlastingssiden har en .deb og en AppImage for Intel/AMD- og ARM-maskiner, for Ubuntu 22.04+, Debian 12+, Fedora 36+ og openSUSE Leap 15.6+. Diktering og opplesning finnes bare på macOS. Det finnes ingen Windows-versjon, og heller ingen dato å gi for en.
Hva sender det over nettverket?
Én gang om dagen spør det om vobuda, Claude Code og Codex har nyere versjoner, og henter tilleggskatalogen. Mens adressepanelet er på skjermen, spør det hvilken adresse internett ser. På en Mac med Claude Code spør det, mens en kontrollinje er på skjermen, hvert femte minutt Anthropic om kontoens grenser med Claude Codes egen pålogging. Feilrapporter sendes bare hvis du slår dem på. Det finnes ingen analyse og ingen bruksrapport, og personvernsiden lister hver forespørsel.
Én linje installerer det, og den samme linjen oppdaterer det
Ingen konto, ingen innlogging, ingenting å konfigurere før det fungerer. Eller ta den signerte pakken og dobbeltklikk på den.
curl -fsSL https://vobuda.com/install.sh | sh