Codex mot Claude Code, sett fra filene på disken din

Det meste som er skrevet om Codex mot Claude Code, er en benchmark på noens bærbare, og den er utdatert innen en måned fordi begge slipper modeller raskere enn noen rekker å skrive om dem. Denne siden gjør ikke det. Hvorvidt den ene skriver bedre kode enn den andre, er et spørsmål om modellene den dagen du spør, og vi later ikke som vi kan avgjøre det.

Det vi kan fortelle deg, er hva de to programmene er laget av, fordi Vobuda måtte lese begge for å tegne en kontrollinje over hver av dem. Hvor hver av dem lagrer øktene sine, hva den kaller det å gjenoppta en økt, hvor modelllisten ligger, hvordan den kunngjør hvilken modus den er i. Dette er fakta på din egen disk, de endrer seg sakte, og de er det som avgjør hvordan hver av dem passer inn i en arbeidsdag.

Kort fortalt: Claude Code er den mest gjennomsiktige av de to utenfra. Den skriver modellene sine til en fil, lagrer øktene sine i en mappe per prosjekt, og bruker et flagg for å gjenoppta en. Codex holder mer for seg selv. Den bytter modell gjennom en egen velger, så det ærlige er å åpne den velgeren og lese det den viser, i stedet for å levere en liste som vil være feil.

I praksis er det ingen som velger den ene og sletter den andre. Den ene er bedre på det du holder på med denne timen, den andre har økten der du gjorde noe annet, og begge har bruksgrenser som dukker opp på upassende tidspunkt. Det som betyr noe, er om det koster deg noe å kjøre begge samtidig.

I Vobuda koster det ingenting. To blokker i én fane, eller to faner, hver med sin egen linje som leser sin egen agent, hver med sin egen modell og innsats vist, og Claude Codes tillatelsesmodus ved siden av. Begge gir signalene sine til vinduet på samme måte, så et merke, en lyd og et varsel betyr det samme uansett hvem som utløste dem, og loggen over hva som skjedde mens du var borte, lister dem side om side, gruppert etter blokk.

Ingen av dem kobles til via en innstillingsseksjon eller en bryter, for et signal du må konfigurere før det virker, er ikke en funksjon, det er lekser. De kobler seg selv til ved oppstart, og Integrasjon-knappen på fanelinjen setter koblingene inn igjen for en agent som allerede kjørte. Eksisterende tredjeparts-hooks blir stående, og alt som allerede opptar en hendelse, blir kalt rett etter vår egen.